Kan krav til formell kompetanse være distriktsfiendtlig?

Kunne annen kompetanse, som eksempelvis relevant erfaring tilegnet gjennom praksis, blitt tyngre vektlagt ved ansettelser? Jeg tenker da først og fremst innen “smale” fagområder med krav til høyere spesialutdannelse.

Jobbtilfanget og søkermassen er ofte begrenset. Gjerne med den følge at distriktenes behov på disse områdene ikke blir dekket. Distriktsstillinger blir gjerne sett på som attraktive trinn mot større, og mer sentralt plasserte oppgaver og utfordringer. Med den konsekvens at vi sitter igjen med gjennomtrekksstillinger og dårlig kontinuitet/kvalitet på tjenestene som skal utføres. Om noen i det hele tatt?

Dette faktum mener jeg er svært negativt for distriktsnorge! Det fremmer verken bosetting eller etablering av fagmiljøer lokalt. Dermed blir det en faktor som motvirker ei ønsket utvikling der distriktsungdom som reiser ut og skaffer seg høyere utdanning, finner det interessant eller mulig å vende “hjem” igjen.

Det finnes mange eksempler der “lokale personer” i årevis har bekledd stillinger, og ivaretatt viktige samfunnsnyttige funksjoner, men som på grunn av diverse formalkrav ikke har kunnet ansettes i faste stillinger! En katastrofe for den det gjelder og for de oppgaver som ikke blir utført! Dette får dermed vidtrekkende konsekvenser for de distrikt som rammes! Slike stillinger ender opp som “jojo-stillinger”! De MÅ nemlig tildeles fagpersoner som i svært liten grad har som målsetting og bli!

Resultat: Ingen stabilitet eller kontinuitet i utførelsen av de oppgaver som venter! Ofte lovpålagte! Ingen effekt som etablerer av attraktive fagmiljøer lokalt, og utelukker dermed i stor gad knoppskyting i form av nye kompetansearbeidsplasser! Hardt tiltrengte sådanne! Og absolutt ingen bosettingseffekt! Tilbake sitter en misbrukt og frustrert gruppe fagpersoner som har vist at de både kan og vil, og i tillegg bor lokalt!

Bør ikke dette være et tema for lokalpolitikere i et lokalvalg? Jeg tror min innfallsvinkel er relevant og bør være med i lokalpolitikken. Det kreves vedtak og tiltak, og til tider kamp, for å nå fram med det som tjener ytterdistriktene!

Vist 105 ganger. Følges av 4 personer.

Kommentarer

Jeg svarer som meg selv nå, ikke som partimedlem. Jeg syns absolutt du er inne på noe. Det virker som at jo mer formelt, jo flere kvalitetsreformer, jo vanskeligere blir det å få til lokalt – og resultatet blir dårligere tilbud og etterhvert sentralisering.
Men kan vi gjøre noe med det lokalt? Du sier at det er formalkrav i veien, kan vi omgå dem og lokalt la folk formalisere tilegnet kunnskap? Jeg tror ikke det, men andre som har vært med lenge og som er aktive her gjør nok det.

Mitt lille parti tror mindre på sentral detaljstyring og mer på lokal styring, det er en viktig grunn til at jeg er med. Jeg syns saken er god, og tar den med videre til partiet på neste landsmøte. Mer kan jeg ikke love å gjøre nå.

Takk, – og flott Kai Olav! Det er nok neppe et lokalt anliggende å få gjort endringene her, men jeg har stor tro på at om et samlet distriktsnorge kunne enes om å påpeke og presse på, kan mye bli mulig. Vi får se:-)!

Om 2 år kan man si fra til de det gjelder med stemmeseddelen. En mulighet er å starte en aksjon på Facebook som krever mer lokal styring. Det finnes klare sentralstyringsparti som er riktig adresse da. Og så finnes det flere partier som har mer lokalt fokus, som – om de kan samle en felles front for distrikter – kan tale for saken. Da nevner jeg SP, Venstre (med forbehold), Rødt og mitt parti (MDG – vi er små enda, men det ser ut til å komme seg veldig i dette valget). Mulig listen er lengre. Med folkelig engasjement og tap av stemmer i sikte så er det utrolig hva politikere kan jenke seg på :)

Dette er nok en problemstilling som ingen har tenkt noe særlig over, og jeg synes det er kjempegreier at Trond tar det opp, samtidig som han kommer med en løsning som han ser for seg kanskje kan brukes. Jeg har iallefall skrevet ur dette, og satt det inn i en perm som jeg går gjennom med jevne mellomrom for å se om det er mulig å få gjennomslag for slike saker.
Jeg er helt enig i at man bør kunne ha denne muligheten for å sikre kontinuitet i vårt lokale system.
Dette er det absolutt verd å ta med seg videre ! :)

Du tar opp en problemstilling Trond, som ikke så mange tenker over i det daglige. I svært mange sammenhenger de siste 4 år har jeg registrert at formalkompetanse er avgjørende for tilsetting, hvor personlig egnethet og realkompetanse ikke når opp fordi sentrale spilleregler må følges. Kanskje et paradoks at kommunens øverste juridiske person for tiden(ordføreren),mangler høyere utdanning og formalkompetanse – men kan være med på å vurdere tilsettinger, bare arbeidslivets spilleregler og avtaler følges.God gammel personlig klokskap og egnethet for stillinger og oppgaver er egenskaper som blir tillagt stadig mindre vekt pga sentrale spilleregler desverre.

Det er nettopp noe sånt jeg forsøker å påpeke Jonny! At dagens sentrale spilleregler for arbeidslivet, ikke er istand til å løse distriktenes ønsker og behov! Fordi distriktene, slik de fremstår for denne tenkte gruppen arbeidstagere, viser seg stadig oftere uinteressante som fremtidige bo- og arbeidssteder! Stillingene blir dermed kun et springbrett inn i arbeidslivet, der “større ambisjoner” allerede ligger i bunnen!

Følgene av dette blir stadig mer dramatiske for “utkantskommunene”. Sentrale, lovpålagte stillinger blir ikke besatt, i beste fall ustabilt besatt! Viktige oppgaver ikke utført, i beste fall ikke fullført, og de viktige miljøene som er helt avgjørende for ei fremtidsretta utvikling uteblir! Slik bare “baller det på seg” i stadig raskere takt. Denne utviklinga er selvforsterkende og “livsfarlig” for oss som bebor disse områdene!

Samtidig vet vi at det lokalt rundt i landet sitter massevis av kompetente personer, som gjennom år har opparbeidet seg både erfaring og kompetanse, “realkompetanse” som Jonny kaller det! Og som har bevist sin, sitat, “personlig klokskap og egnethet” i de jobbene de utfører! Ofte er det snakk om små avvik i den formelle kompetansen, men likevel nok til å bli utelukket ved faste ansettelser. En personlig tragedie for den det gjelder, men også en katastrofe for distriktsnorge!

I et bitte lite øymiljø som Lovund på Helgeland, har de hatt ei eventyrlig utvikling innen oppdrett. Folketallet øker sterkt, mot alle odds. Verdien på det som produseres øker stadig, og i kjølvannet av denne suksessen har det skutt opp spennende kompetansearbeidsplasser! På tross av Lovunds “usansynlige” beliggenhet og størrelse! Hvorfor? Antagelig for at det er satset på folk med kompetanse i kombinasjon med et genuint ønske om å leve sine liv i et slikt miljø. Også rekrutert lokalt, der personlige interesser er vesentlig i kompetansekravet!

Det er i denne settinga viktigere “kompetanse” at en person som ansettes har interesser utafor sin jobb som er mulig å tilfredstille lokalt, enn at de har alt formelt er på plass, men er dømt til vantrivsel av “små forhold”! :-) I praksis!:-)

Det må jobbes med tilpasning av de kriterier som kan legges til grunn ved slike ansettelser! Det er et være eller ikke være for utkantskommunene, – og for alle dyktige personer som “står på vent”! Presset må komme fra lokalt politisk hold! Nå!

Annonse