Når kommunestyret i Vestvågøy om kort tid skal vedta neste års budsjett er jeg svært glad for at forslaget som nå er lagt ut legger opp til å opprettholde sosialhjelpsatsene. Et av forslagene som lå inne som sparetiltak for neste års budsjett var et flatt kutt på ti prosent i satsene for sosialhjelp, men den bredt sammensatte posisjonen ble enige om at dette ikke ville være et tiltak vi kunne stå inne for.

Samtidig som budsjettforslaget ble framlagt kom Nav med en rapport som skal gi anbefalinger for fattigdomsbekjempelse. I rapporten skriver Nav at sosialhjelpen bør økes:

”Dersom sosialhjelpsytelsene holdes på et svært lavt nivå, og man lever på sosialhjelp over lengre tid, vil det for mange være vanskelig å få til endringer i livet sitt. Å leve i fattigdom fører heller til passivitet, marginalisering og isolasjon enn til økt aktivitet.”

Dette er kjernen i den fattigdomspolitikken som virker, den fattigdomspolitikken SV står for. Første bud er å vite at du har nok penger til skikkelig mat på bordet til deg og dine, nok penger til å betale nødvendige regninger.

Etter SVs syn bør kommunene sikre god nok sosialhjelp både for den enkelte sosialhjelpsmottakers del, men også for kommunen selv. Det eneste kommunene oppnår med å være gjerrige på sosialhjelp er at folk får en enda verre livssituasjon og enda mindre sannsynlighet for å klare å komme seg i arbeid eller utdanning. Har du for sterke økonomiske bekymringer greier du ikke å konsentrere deg om kvalifisering og det å komme seg inn i arbeidslivet.

SV mener det er galt å tro at lav sosialhjelp til et menneske fører til at en arbeidsgiver blir mer villig til å ansette personen. Å holde folk i fattigdom løser ikke problemet, det er bra at vårt eget fagdirektorat nå klart støtter det motsatte.

Sosialhjelpen skal være til å leve av.