I den siste tidens glede over nye funn av olje og gass, bærer det helt over for noen i ren bekymring for at områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja skal gå glipp av utviklingen, og kanskje true grunnlaget for et rørsystem for olje og gass langs hele kysten. Høyres 2. nestleder i Nordland, Daniel Bjarmann-Simonsen argumenterer i Lofotposten 19.1. for at det ”oljehullet” som er i kartet mellom Helgeland og Barentshavet snarest må ”utvikles” for at en skal oppnå en konsistent og helhetlig politikk. At miljøvernministeren vil vente med oppstart av petroleumsvirksomhet i disse områdene, karakteriserer han som hul symbolpolitikk. Dette viser at Nordland Høyre inntar et grunnleggende ulikt syn fra SV på hva som er dagens behov og fremtidsmuligheter.

Norge har forpliktet seg til å kutte i utslipp av klimagasser, og et godt tiltak for dette er å begrense petroleumsvirksomheten. Dette er i høy grad realpolitikk, og kan gi positive konsekvenser med tillit og internasjonalt handlingsrom i viktige spørsmål. Norge er i posisjon til å påvirke gjennom egen politikk, og her er reduserte utslipp fra olje/gassvirksomheten det viktigste området.

Risiko for ulykker og forurensning ved petroleumsvirksomhet er i høy grad til stede. Det ble i 2010 registrert 159 uhell og ulykker bare i løpet av 2. kvartal på norsk sokkel. I en fersk rapport fra Universitetet i Stavanger om årsakene til den alvorlige nestenulykken på plattformen Gullfaks C i 2010, slås det fast som et hovedproblem at ledelsen har svak evne til å lære av tidligere feil. Det skyldes på ansatte nedover i systemet, og det skyldes på at ansatte ikke bruker systemene på rett måte. Så sterk er systemtroen hos ledelsen, at det ofte hindrer at bakenforliggende årsaker og svakheter avdekkes. Fagforeningen SAFE har flere eksempler på dette i Statoil. Dette er situasjonen i vårt ledende oljeselskap, og det sier noe om risikonivået som må forventes utenfor ved olje/gassvirksomhet utenfor Nord-Norge. I sårbare områder som er avhengig av kystfiske og reiseliv, så er risikoen størst. Dette er en god grunn til å beholde ”oljehullet” i kartet.

En ubegrenset tro på at olje og gass alene kan utvikle Nord-Norge, er urealistisk. Store aktører innen denne næringen vil fortsatt kjøpe sine tjenester i markedet der de leveres billigst. Nordnorske bedrifter kan utvikle og sertifisere seg ift leveranser, men kommunene kan fort komme i skvis for å konkurrere om tilrettelegging og indirekte subsidiering av slik virksomhet. Lofoten og Vesterålen har hittil klart å utvikle kystbasert fiskeri parallelt med reiseliv og andre næringer. Den vakre kystnaturen trekker turister og tilflyttere som vil oppleve de kvaliteter som disse områdene har. Dette gir grunnlag for videre satsing på næringsutvikling og vekst basert på matproduksjon, reiseliv og ymse tjenesteproduksjon. Ny infrastruktur med fiberlinjer og nettbaserte løsninger gjør det stadig lettere å drive virksomhet og utdanning fra utkanten.

Bjarmann-Simonsen i Nordland Høyre hevder at vår velferd er bygget på sort gull og flytende gass. Han beskriver det som symbolpolitikk å hevde noe annet. Det han da også sier, er at hensynet til miljø, kystfiskeri og mulige andre arbeidsplasser må vike. For mange lokalsamfunn i Nord-Norge er dette en helt feil politikk. For Norge som nasjon er det et skritt i feil retning ift klimautfordringene. SV vil fortsatt stå på for en politikk som setter lokale og bærekraftige utviklingsmuligheter først.

Kurt Atle Hansen,
Vestvågøy SV